Overvekt og fedme: viktige forverrende faktorer
Overvekt er utvilsomt en av de viktigste og mest modifiserbare risikofaktorene for slitasjegikt. Overvekt og fedme legger en overdreven mekanisk belastning på vektbærende ledd, spesielt knær og hofter, noe som akselererer bruskslitasje betydelig.
Ifølge Osteoarthritis Foundation øker fedme risikoen for å utvikle alvorlig kneartrose med en faktor på syv. Denne alarmerende statistikken understreker den avgjørende betydningen av en sunn vekt for å forebygge denne tilstanden. I tillegg til de mekaniske aspektene fremmer fedme også en kronisk inflammatorisk respons som bidrar til nedbrytning av brusk.
Intensive profesjonelle og sportslige aktiviteter
Enkelte yrker utsetter ansatte spesielt for for tidlig utvikling av slitasjegikt. Fysisk krevende jobber som flyttearbeider, flislegger, murer eller bonde legger betydelig mekanisk belastning på leddene daglig. Gjentatte bevegelser, løfting av tunge belastninger og langvarig bøying er kjente yrkesrelaterte risikofaktorer.
Intensiv idrettsdeltakelse kan også fremme utviklingen av slitasjegikt i ung alder, spesielt i visse disipliner. Rugby, fotball, ballett, baseball, tennis og ski på høyt nivå legger intens belastning på spesifikke ledd, noe som resulterer i gjentatte mikrotraumer som akselererer bruskslitasje. Som et resultat har profesjonelle eller eliteutøvere økt risiko for å utvikle slitasjegikt i knær, hofter, skuldre eller ryggrad.
Traumer og morfologiske abnormaliteter
En historie med leddtraumer er en viktig risikofaktor for sekundær artrose. Et leddbrudd, en forstuing, en alvorlig forstuing eller en ligamentruptur kan endre leddstrukturen permanent og dermed fremme utviklingen av artrose. Derfor er det viktig at unge mennesker som har vært ofre for sports- eller trafikkulykker blir sjekket regelmessig.
Visse medfødte eller ervervede morfologiske abnormaliteter øker også risikoen for slitasjegikt. Hoftedysplasi, subluksasjoner, beindeformiteter eller feilstilling av underekstremitetene (genu varum eller genu valgum) endrer fordelingen av mekanisk belastning på leddene, noe som fører til at de slites ut raskere.
