Hvile som ærbødighet
Hun la seg ned hver kveld klokken 23 og sto opp klokken 09. Hun æret søvn som hellig gjenoppretting – ikke nytelse. Denne konsistensen støttet hennes mentale skarphet langt inn i senere år.
Kreativitet som næring
To timer hver dag ble viet til lesing, maling eller skriving. Dette var ikke distraksjoner – det var bevisste handlinger for mental kultivering, for å bevare nysgjerrighet og ro midt i det offentlige liv.
Morgenklarhet
Dagen hennes startet med et glass kaldt sitronvann – et enkelt ritual hun krediterte for skånsom fordøyelse og fornyet energi.
